George Gabriel Stokes
George Gabriel Stokes | |||
---|---|---|---|
Født | George Gabriel Stokes 13. aug. 1819[1][2][3][4] Sligo Skreen[5] | ||
Død | 1. feb. 1903[1][2][6][7] (83 år) Cambridge[5][8] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, politiker, teolog, universitetslærer, aristokrat | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Pembroke College University of Cambridge | ||
Doktorgrads- veileder | William Hopkins | ||
Ektefelle | Mary Susanna Stokes | ||
Far | Gabriel Stokes[9] | ||
Mor | Elizabeth Haughton[9] | ||
Barn | Sir Arthur Romney Stokes, 2nd Baronet | ||
Nasjonalitet | Irland Det forente kongerike Storbritannia og Irland Storbritannia | ||
Medlem av | 9 oppføringer Royal Society Bayerische Akademie der Wissenschaften Göttingens vitenskapsakademi American Academy of Arts and Sciences Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Royal Society of Edinburgh (1865–)[10] National Academy of Sciences (1883–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1898–)[5] | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer Fellow of the Royal Society (1851) Copleymedaljen (1893)[11] Pour le Mérite for vitenskap og kunst Helmholtz-medaljen (1900) Rumfordmedaljen (1852)[12] Actonian Prize (1886) | ||
Arbeidssted | University of Cambridge | ||
Fagfelt | Matematikk,[13] mekanikk, fysikk,[13] politikk,[13] teologi[13] | ||
Doktorgrads- studenter | John William Strutt (1868)[14] Horace Lamb (1872)[15] | ||
Kjent for | Navier-Stokes-ligningene Stokes' lov Stokes' law of sound attenuation Stokes' teorem | ||
George Gabriel Stokes på Commons |
George Gabriel Stokes, 1. baronett, (født 13. august 1819, død 1. februar 1903) var en anglo-irsk fysiker og matematiker. Han ble født i County Sligo på Irland men tilbrakte hele sin karriere ved University of Cambridge, hvor han var professor i matematikk fra 1849 til sin død i 1903. Som fysiker bidro Stokes med banebrytende bidrag til væskemekanikk, inkludert Navier –Stokes ligningene og til fysisk optikk, med bemerkelsesverdige arbeider om polarisering og fluorescens. Som matematiker populariserte han Stokes' teorem i vektorkalkulus og bidro til teorien om asymptotiske utvidelser. Stokes, sammen med Felix Hoppe-Seyler, demonstrerte først oksygentransportfunksjonen til hemoglobin og viste fargeforandringer produsert ved lufting av hemoglobinløsninger.
Stokes ble gjort til baronett (arvelig ridder) av dronning Victoria i 1889. I 1893 mottok han Copleymedaljen fra Royal Society for sine undersøkelser og oppdagelser innen fysikk. Han representerte Cambridge University i parlamentet fra 1887 til 1892, sittende som konservativ. Stokes fungerte også som president for Royal Society fra 1885 til 1890 og var kort tid Master of Pembroke College i Cambridge.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir George Gabriel Stokes, 1st Baronet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sir-George-Gabriel-Stokes-1st-Baronet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som , George Gabriel Stokes, CTHS person-ID 117586, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of Irish Biography, oppført som George Gabriel Stokes, Dictionary of Irish Biography-ID 008329[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID george-gabriel-stokes, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it, oppført som George Gabriel Stokes, Accademia delle Scienze di Torino ID george-gabriel-stokes, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som George Gabriel Stokes, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064199[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Стокс Джордж Габриель, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ MacTutor History of Mathematics archive, www-history.mcs.st-andrews.ac.uk, besøkt 1. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2014828479, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 30. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 30. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- v
- d
- r
- Richard Owen (1851)
- Alexander von Humboldt (1852)
- Heinrich Wilhelm Dove (1853)
- Johannes Peter Müller (1854)
- Léon Foucault (1855)
- Henri Milne-Edwards (1856)
- Michel Eugène Chevreul (1857)
- Charles Lyell (1858)
- Wilhelm Eduard Weber (1859)
- Robert Bunsen (1860)
- Louis Agassiz (1861)
- Thomas Graham (1862)
- Adam Sedgwick (1863)
- Charles Darwin (1864)
- Michel Chasles (1865)
- Julius Plücker (1866)
- Karl Ernst von Baer (1867)
- Charles Wheatstone (1868)
- Henri Victor Regnault (1869)
- James Prescott Joule (1870)
- Julius Robert von Mayer (1871)
- Friedrich Wöhler (1872)
- Hermann von Helmholtz (1873)
- Louis Pasteur (1874)
- August Wilhelm von Hofmann (1875)
- Claude Bernard (1876)
- James Dwight Dana (1877)
- Jean-Baptiste Boussingault (1878)
- Rudolf Clausius (1879)
- James Joseph Sylvester (1880)
- Charles-Adolphe Wurtz (1881)
- Arthur Cayley (1882)
- William Thomson (1883)
- Carl Ludwig (1884)
- Friedrich August Kekulé von Stradonitz (1885)
- Franz Ernst Neumann (1886)
- Joseph Dalton Hooker (1887)
- Thomas Henry Huxley (1888)
- George Salmon (1889)
- Simon Newcomb (1890)
- Stanislao Cannizzaro (1891)
- Rudolf Virchow (1892)
- George Gabriel Stokes (1893)
- Edward Frankland (1894)
- Karl Weierstrass (1895)
- Karl Gegenbaur (1896)
- Albert von Kölliker (1897)
- William Huggins (1898)
- John William Strutt (1899)
- Marcellin Berthelot (1900)