Rj.B. 9–10
Rj.B. 9–10 | |||
---|---|---|---|
Rj.B 9 på Rjukan stasjon, juli 2012 | |||
Informasjon | |||
Materielltype | Elektrisk lokomotiv | ||
Akselrekkefølge | Bo'Bo' | ||
Sporvidde | 1435 mm | ||
Produsent | Sécheron (elektrisk) Jung (mekanisk) | ||
Byggeår | 1958 | ||
Antall bygget | 2 | ||
Antall bevart | 2 | ||
Operatør(er) | Norsk Transportaktieselskab | ||
Tjenesteår | 1958–1991 | ||
Nummerering | 9–10 | ||
Bevarte enheter | begge | ||
Tekniske spesifikasjoner | |||
Lengde (o.b.) | 13 150 mm | ||
Høyde | 4300 mm | ||
Egenvekt | 60,5 tonn | ||
Adhesjonsvekt | 60 tonn | ||
Hjuldiameter | 900 mm | ||
Boggiavstand | 5950 mm | ||
Akselavstand | 3200 mm | ||
Aksellast | 15 tonn | ||
Bremsetype | Knorr | ||
Strømsystem | 10 kV AC, 16 ⅔ Hz (1958–1966) 15 kV AC, 16 ⅔ Hz (1966–) | ||
Banemotor(er) | 4× Sécheron MD6-466 | ||
Topphastighet | 55 km/t | ||
Ytelse | 1080 hk 794 kW | ||
Rj.B. 9–10 på Commons [1] |
Rj.B. 9 og Rj.B. 10 er to elektriske lokomotiver levert til Norsk Transportaktieselskab (Rj.B.) i 1958 for bruk på den nå nedlagte Rjukanbanen i Telemark. Lokomotivene er fireakslede boggilokomotiver bygget av Arnold Jung Lokomotivfabrik i Kirchen i Tyskland, som leverte den mekaniske delen, og Société anonyme des ateliers de Sécheron i Genève i Sveits, som leverte det elektriske utstyret.
Lokomotivene var de første på Rjukanbanen som gjorde det mulig å kjøre tog med trykkluftsbremser, mot tidligere manuell bremsing. De ble levert i en gul farge, noe som ga dem tilnavnet «gulostene», men ble relativt fort malt grønne sånn som de andre lokomotivene på banen.[2] De ble opprinnelig levert for å kjøre på 10 kV spenning, som Rjukanbanen da var den eneste banen igjen i Norge som benyttet, men samtidig kunne de lett omstilles til 15 kV som på det øvrige jernbanenettet. Dette skjedde i 1966, da samtlige av de eldre typene ellok ble utrangert, mens man anskaffet to brukte lok fra NSB av typen El 1 (Rj.B. 14 og 15).[3]
Lokene var i drift på Rjukanbanen helt til nedleggelsen i 1991 og eksisterer i dag som museumslok. Begge lokomotivene er vedtaksfredet som en del av Rjukanbanen.[4]
Galleri
- Rj.B. 9 på Rjukan stasjon juli 2012
- Rj.B. 9 på Rjukan stasjon juli 2012
- Førerhus sett forfra, Rj.B. 9
- Førerhus, venstre side, Rj.B. 9
- Førerhus, side, Rj.B. 9
- Rj.B. 10 i lokstallen på Rjukan i 2010.Foto: Øyvind Berg
Referanser
- ^ Payton & Lepperød 1995, s. 188. sfn error: no target: CITEREFPaytonLepperød1995 (help)
- ^ Payton & Lepperød 1995, s. 144. sfn error: no target: CITEREFPaytonLepperød1995 (help)
- ^ Payton & Lepperød 1995, s. 146. sfn error: no target: CITEREFPaytonLepperød1995 (help)
- ^ «Rjukanbanen - Tinnoset-Vemork / Jernbaneanlegg». Kulturminnesøk. Besøkt 11. september 2017.
Litteratur
- Payton, Gary; Lepperød, Trond (1995). Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr. Maana forlag. ISBN 82-993549-1-9.
Eksterne lenker
- (no) «Rj.B. 9–10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. – (lokomotivene har elementnummer 53 og 54)
- Rj.B. 9–10 Arkivert 11. september 2017 hos Wayback Machine. – NJK Materielldatabasen
- Rj.B. 9 og 10 – Jernbane.net
- v
- d
- r
NSB | |
---|---|
smalspor | |
NHJ | |
UHB |
|
S&T |
|
V.B. |
|
DIOC |
|
Rj.B. |
|
S&T |
|
---|---|
Rj.B. | |
NSB | |
Øvrige |
|
NSB | |
---|---|
Øvrige |
|
NSB, bensin |
|
---|---|
NSB, batteri | |
NSB, diesel | |
Øvrige |
|
Elektrisk | |
---|---|
Bimodal |
|
Forbr.motor |
|
- 3
- 5
- 7
- WLAB-2