Sigurd Sparr
Sigurd Sparr | |||
---|---|---|---|
Født | 27. aug. 1907 Egersund | ||
Død | 4. aug. 1990 (82 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser, revisor | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Troskap | Norge | ||
Tjenestetid | 1930–1972 | ||
Militær grad | Generalmajor |
Sigurd Sparr (født 27. august 1907 i Egersund, død 4. august 1990 i Oslo) var en norsk generalmajor.
Han tok artium i 1926 og ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1930. Han gikk Otto Treiders Handelsskoles revisorkurs og flere militære utdannelser, og arbeidet i fire år som distriktssjef i et livsforsikringsselskap i Bergen. I 1938 kom han inn i fast militærtjeneste, og var kaserneoffiser ved Befalsskolen for ingeniørvåpenet frem til angrepet på Norge i 1940.[1][2]
Under krigen deltok han i kampene ved Stryken, Hov i Land, Biri og Vestre Gausdal. Etter at de norske styrkene kapitulerte, arbeidet Sparr som fullmektig ved Oslo Telefonanlegg og som avdelingssjef ved Grorud Kjemiske, frem til han ble sendt i krigsfangenskap i Tyskland i 1943. Han ble befridd av sovjeterne i 1945, og lærte seg russisk innen han kom hjem til Norge.[1]
I 1946 ble han utnevnt til major og sjef for Hærens sambandsskoler, i 1950 til oberstløytnant og sjef for Trøndelag sambandsbataljon, og i 1954 til oberst og sjef for Kombinert regiment nr. 13 på Steinkjersannan. Ved siden av sitt militære virke var han også formann i Nord-Trøndelag Høyre 1959–1960. Etter en kort periode som sjef for Sambandsregimentet ble han utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Nord-Norge i 1961. Han var Land Deputy ved NATOs nordkommando, nestkommanderende i Hæren, landkommandør og kommandør for Landstridskreftene i Sør-Norge 1964–1972.[1][2]
Han var sønn av jernbaneformann Sigvart Simensen og Anna Tollefsen. Han giftet seg i 1934 med Ragnhild Figenschou, datter av overlege Karl Johan Ruth Figenschou og Ragnhild Øiseth.[2]
Utmerkelser
Sigurd Sparr var tildelt flere dekorasjoner, mange av de for sin innsats under andre verdenskrig.
- Krigsmedaljen
- Deltagermedaljen med rosett
- Haakon VIIs 70-årsmedalje
- Britiske 1939–1945 Star
- Britiske Defence Medal
- FN-medaljen (UNTSO)
- Finlands hvite roses orden
- Svenske Sverdordenen
- Svenske Hemvärnets kungliga förtjänstmedalj
- Det militære skarpskyttermerke i gull med stjerne
- Nederlandkse KNBLO-medaljen
Referanser
- ^ a b c «Sigurd Sparr». Aftenposten (nekrolog): 11. 18. august 1990.
- ^ a b c Steenstrup, Bjørn (red.) (1968). Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 518.
- v
- d
- r
- Andreas Kongelbæk (1930–34)
- Lorentz Stavrum (1934–38)
- Jens Eian (1938–39)
- Finn Christiansen (1939–45)
- Gunnar Gregusson (1945–49)
- Leif Lykke (1949–51)
- Odd Wist (1951–52)
- Haagen G. Einang (1952–54)
- Carl O. Collett (1954–57)
- Asbjørn Olsen (1957–59)
- Sigurd Sparr (1959–60)
- Arne Pedersen (1960–62)
- Helge Leiv Svarva (1962–66)
- Odd Myrstad (1966–70)
- Torstein Tenmann (1970–76)
- Oluf Moe (1976–81)
- Ola Guldseth (1981–85)
- Snorre Gundersen (1985–2000)
- Åshild Vang (2000–04)
- Joar Grøtting (2004–08)
- Lars Myraune (2008–12)
- Elin Agdestein (2012–16)
- Anders Kiær (2016–17)