Sogn fogderi
Sogn fogderi var et fogderi i Bergenhus hovedlen (fra 1669 Bergen stiftamt, fra 1681 Bergenhus amt, fra 1763 Nordre Bergenhus amt, fra 1919 Sogn og Fjordane fylke). Sogn fogderi dekket i hovedtrekk middelalderens Sygnafylke under Gulatingsloven, (inndelt i halvfylkene ytre og indre sogn), som tilsvarer regionen Sogn i dag.
Fogderiet ble opprettet i 1530. Hundre år senere, i 1635[1], ble det delt opp i to fogderier, ett for Ytre Sogn og ett for Indre Sogn.[2][3] Grensen mellom ytre og indre sogn fogderier gikk mellom Hermansverk og Slinda på nordsiden av Sognefjorden og mellom Aurland og Lærdal på sørsiden. Ifølge Arkivportalen ble disse i 1789 igjen slått sammen igjen til Ytre og Indre Sogn fogderi (Yttre og Indre Sogns Fogderie)[4], senere igjen kalt Sogn fogderi.[5]
Ved reskr. av 23/12 1773 ble Gulen prestegjeld overført fra Nordhordland fogderi til Ytre Sogn fogderi.[6] Dette utgjorde senere Gulen herred.
Herreder
Ytre Sogn fogderi
- Gulen
- Solund (Sulen)
- Hyllestad
- Lavik og Brekke
- Kyrkjebø
- Vik
- Balestrand
Indre Sogn fogderi
Se også
- Sogn
- Sygnafylke
- Fogderi
Referanser
- v
- d
- r
- Idd og Marker
- Rakkestad
- Moss
- Aker og Follo
- Nedre Romerike
- Øvre Romerike
- Hedemarken
- Solør og Odalen
- Østerdalen
- Gudbrandsdalen
- Toten
- Hadeland og Land
- Valdres
- Ringerike og Hallingdal
- Buskerud
- Numedal og Sandsvær
- Jarlsberg
- Larvik
- Bamble
- Nedre Telemarken
- Øvre Telemarken
- Nedenes
- Sætersdalen
- Mandal
- Lister
- Jæderen og Dalerne
- Ryfylke
- Søndhordland
- Nordhordland
- Hardanger og Voss
- Sogn
- Sønd- og Nordfjord
- Søndmøre
- Romsdal
- Nordmøre
- Fosen
- Orkedalen
- Guldalen
- Strinden og Selbu
- Stjør- og Værdalen
- Inderøen
- Namdalen
- Helgelands
- Søndre Helgeland
- Nordre Helgeland
- Salten
- Lofoten og Vesteraalen
- Senjen og Tromsø
- Finmarkens
- Alten
- Tanen