Unionspartiet
Unionspartiet | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Leder(e) | Herman Wedel-Jarlsberg | ||
Grunnlagt | 1814 | ||
Nedlagt | 1814 | ||
Ideologi | Skandinavisme | ||
Stortinget | 20 / 112 |
Unionspartiet (vestpartiet, svenskepartiet, de nølende) var en uformell gruppering av representanter som utgjorde et mindretall i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Under diskusjoner om Riksforsamlingens mandat og landets selvstendighet viste det seg at forsamlingen delte seg i to løse grupperinger. Disse blir gjerne kalt selvstendighetspartiet og unionspartiet.
Talsmennene for unionspartiet mente at forsamlingen kunne og burde behandle enhver sak, og at den hadde myndighet til dette. De mente også at landet ville være tjent med at de fortsatte dette arbeidet etter at Grunnloven var ferdig. Dette er av mange tolket som at partiet la større vekt på demokratiske prosesser enn motstanderne, men dette beror muligens på en feilslutning.
Unionspartiet, som gjerne av motstanderne ble kalt «svenskepartiet», var i opposisjon, og det hadde om lag 20 representanter. Det ble ledet av grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg, Severin Løvenskiold, Nicolai Wergeland, Peder Anker og Jacob Aall.
Selv om grupperingen ble omtalt som «svensksindet», var de neppe mer orientert mot Sverige enn selvstendighetspartiet var orientert mot Danmark. Det er hevdet at unionstilhengerne ville ha foretrukket selvstendighet hvis det var mulig å opprettholde den. De mente at Grunnloven måtte tilpasses en løs union med Sverige, siden Norge på det tidspunktet ikke ville være i stand til å eksistere som en helt uavhengig stat, og i hvert fall ikke kunne avvise et svensk militært angrep. I en slik situasjon mente de at Norge ville få bedre kår i en løs union med Sverige, enn ved å bli underlagt Sverige etter et militært angrep.
Partiet hadde sin forankring på Østlandet og i Agder, med en hovedtyngde blant næringsdrivende. Mange fra borgerskapet hadde studert i andre europeiske land og manglet tilknytning til Danmark, noe som var vanlig blant embetsmennene. I tillegg er det hevdet at det var en generell irritasjon over dansk-norsk utenrikspolitikk. Dette hadde rammet utenrikshandelen, særlig med Storbritannia, og tilhengere av unionspartiet kan ha ment at Sverige var en mer naturlig unionspartner enn Danmark.
Referanser
- v
- d
- r
- Carsten Anker
- Peder Anker
- Peter Anker
- Christian Ditlev Adolph Arenfeldt
- Frederik Julius Bech
- Christoffer Anker Bergh
- Ludvig Frederik Brock
- Christian Frederik
- Jonas Collett
- Hans Hagerup Falbe
- Johan Friedrich Wilhelm Haffner
- Frederik Gottschalk von Haxthausen
- Poul Christian Holst
- Otto Lütken
- Jacob Nielsen
- Hans H. Rode
- Marcus Gjøe Rosenkrantz
- Johannes Klingenberg Sejersted
- Mathias Sommerhielm
- Georg Sverdrup
- Carsten Tank
- Niels Treschow
- Regjeringsrådet/statsrådet i 1814
- Stormannsmøtet på Eidsvoll
- Selvstendighetseden
- Riksforsamlingen
- Liste over eidsvollsmenn
- Selvstendighetspartiet
- Unionspartiet
- Den svensk-norske krigen (1814)
- Stortinget i 1814
- Liste over stortingsrepresentanter 1814
- Spydebergstatsrådet
- Ole Olsen Amundrød
- Peder Anker
- Ole Rasmussen Apeness
- Peder Paulsen Balke
- Claus Bendeke
- Omund Bjørnsen Birkeland
- Gustav Peter Blom
- Sivert Bratberg
- Thomas Bryn
- Didrich von Cappelen
- Henrik Carstensen
- Wilhelm Frimann Koren Christie
- Peder Jørgen Cloumann
- Johan Collett
- Carl Adolph Dahl
- Jacob Hersleb Darre
- Christian Adolph Diriks
- Niels Fredriksen Dyhren
- Syvert Amundsen Eeg
- Just Henrik Ely
- Jens Erichstrup
- Petter Johnsen Ertzgaard
- Ole Olsen Evenstad
- Jens Schow Fabricius
- Christian Magnus Falsen
- Palle Fleischer
- Richard Floer
- Lars Larsen Forsæth
- Helmer Andersen Gjedeboe
- Brynjel Andersen Gjerager
- Hans Jacob Grøgaard
- Anders Hansen Grønneberg
- Pål Torssønn Harildstad
- Hans Haslum
- Diderich Hegermann
- Andreas Michael Heiberg
- Frederik Heidmann
- Iver Hesselberg
- Hieronymus Heyerdahl
- Peder Pederssønn Hjermann
- Christopher Borgersen Hoen
- Ole Elias Holck
- Christian Horneman
- Peter Ulrik Magnus Hount
- Talleiv Olsson Huvestad
- Enevold Steenblock Høyum
- Ole Svendsen Iglerød
- Lars Johannes Irgens
- Georg Burchard Jersin
- Peder Johnsen
- Erich Haagensen Jaabech
- Andreas Aagaard Kiønig
- Christian Christensen Kollerud
- Thomas Konow
- Arnoldus von Westen Sylow Koren
- Hilmar Meincke Krohg
- Even Thorkildsen Lande
- Jacob Erik Lange
- Thor Reiersen Lilleholt
- Niels Johannesen Loftesnæs
- Gabriel Lund
- Teis Lundegaard
- Anders Lysgaard
- Osmund Andersen Lømsland
- Severin Løvenskiold
- Zacharias Mellebye
- Fredrik Meltzer
- Hans Midelfart
- John Moses
- Frederik Motzfeldt
- Peter Motzfeldt
- Christen Mølbach
- Alexander Christian Møller
- Ole Clausen Mørch
- Nicolai Nielsen
- Hans Hein Nysom
- Lars Andreas Oftedahl
- Christopher Frimann Omsen
- Daniel Frederik Petersen
- Peter Blankenborg Prydz
- Anders Rambech
- Eilert Waldemar Preben Ramm
- Asgaut Olsen Regelstad
- Jonas Rein
- Andreas Rogert
- Jens Rolfsen
- Peder Valentin Rosenkilde
- Gullik Madsen Røed
- Nicolai Scheitlie
- Daniel Larsen Schevig
- Frederik Schmidt
- Peter Schmidt
- Henrik Frederik Arild Sibbern
- Valentin Sibbern
- Hans Jacob Stabel
- Frederik Wilhelm Stabell
- Paul Steenstrup
- Carl Stoltenberg
- Jens Stub
- Georg Sverdrup
- John Hansen Sørbrøden
- Even Thorsen
- Ole Knudsen Tvedten
- Elling Olsson Walbøe
- Herman Wedel-Jarlsberg
- Nicolai Wergeland
- Georg Ulrich Wasmuth
- Lauritz Weidemann
- Gregers Winther Wulfsberg
- Helge Ellingsen Waagaard
- Jacob Aall
- Jørgen Aall
Portal: Norge i 1814