Vitenskapsåret 1994
Vitenskapsåret 1994 |
1992 | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1994 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1994.
Portaler: Vitenskap | Astronomi
Hendelser
- 25. mai – En partiell månformørkelse oppstår.[1]
- 16. juli–22. juli – Fragmenter av kometen Shoemaker-Levy 9 treffer planen Jupiter.
- 21. juli – R. Ibata, M. Irwin og G. Gilmore oppdager Sagittarius Dwarf Elliptical Galaxy, en satellittgalakse til Melkeveien. Den ble ansett å være den galaksen som ligger nærmest Melkeveien fram til 2003.[2]
- 12. oktober – NASA mister kontakt med romsonden Magellan etter en vellykket ferd. Sonden krasjet inn i Venus kort tid etter.
- 3. november – En total solformørkelse er synlig fra jorden i Peru, Brasil og Sør-Atlanteren.[3]
- Asteroiden 7484 Dogo Onsesn blir oppdaget av Masahiro Koishikawa.
- 14032 Mego blir oppdaget.
- 8C 1435+63 blir oppdaget og blir med z=4.25 den fjernes beliggende galaksen fra Jorden som vi kjenner til.[4][5]
- Hubble-teleskopet sender bilder av overflaten til Pluto og Charons.
- 10. september - Wollemifurul ('Wollemia'), tidigere bare kjent fra fossiler, oppdages raviner i den avsidesliggende regnskogen i Wollemi nasjonalpark i New South Wales av David Noble.[6]
- Dingiso eller trekenguruer på Vest-Papua blir for første gang sett av forskere.[7]
- Utgivelsen av Flora of China starter.
- Oktober – Den første demonstrasjonen av Cochranedatabasen blir foretatt.[8]
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1994
Molekulær biologi
- Grønt fluorescerende protein blir vist på en vellykket måte i caenorhabditis elegans, noe som starter bruken av proteinet som en fluorescerende markør.
Prisvinnere
- Copleymedaljen: Charles Frank
- Darwinmedaljen: Peter Lawrence
- Davymedaljen: John Meurig Thomas
- Fieldsmedaljen: Jefim Isaakovitj Zelmanov, Pierre-Louis Lions, Jean Bourgain og Jean-Christophe Yoccoz
- Göran Gustafssonpriset:
- Molekylær biologi: Klas Kärre
- Fysikk: Antti Niemi
- Kjemi: Håkan Wennerström
- Matematikk: Torsten Ekedahl
- Medisin: Rikard Holmdahl
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Torsten Hägerstrand, Lennart Johansson og Carl Nyrén
- Nobelprisen: [9]
- Steeleprisen: Louis de Branges, Ingrid Daubechies og Louis Nirenberg
- Sylvestermedaljen: Peter Whittle
- Turingprisen: Edward Feigenbaum og Raj Reddy
- Wollastonmedaljen: William Jason Morgan[10]
Dødsfall
Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
---|---|---|---|---|---|---|---|
August | 30. | Olav Gjærevoll | ![]() | botaniker (professsor), politiker (Ap) og blant annet miljøvernminister | 77 | 1916 | [11] |
- 25. januar – Stephen Cole Kleene, amerikansk matematiker (født 1909)
- 29. juli – Dorothy Crowfoot Hodgkin, britisk kjemiker (født 1910)
- 19. august – Linus Pauling, amerikansk kjemiker (født 1901)
Bildegalleri
- Olav Gjærevoll
(1916–1994)
Referanser
- ^ Så funkar universum, James Muirden
- ^ [1]
- ^ Så funkar universum, James Muirden
- ^ http://adsabs.harvard.edu/full/1994MNRAS.271..504L
- ^ http://arxiv.org/PS_cache/astro-ph/pdf/9411/9411007v1.pdf
- ^ Woodford, James (2002). The Wollemi Pine: the incredible discovery of a living fossil from the age of the dinosaurs (rev. utg.). Text Publishing Co. ISBN 1-876485-74-4.
- ^ Flannery, T. F.; Boeadi; Szalay, A. L. (1995). «A new tree-kangaroo (Dendrolagus: Marsupialia) from Irian Jaya, Indonesia, with notes on ethnography and the evolution of tree-kangaroos». Mammalia. 59 (1): 65-84. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- ^ «About the Cochrane Library». The Cochrane Library. Arkivert fra originalen Bruk av
|arkiv_url=
krever at|arkivdato=
også er angitt (hjelp). Besøkt 25. januar 2011. «Arkivert kopi». Archived from the original on 5. januar 2011. Besøkt 21. juli 2011. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link) - ^ «Nobelprisen». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ (no) «Olav Gjærevoll» i Store norske leksikon
- v
- d
- r
Vitenskapsår på 1900-tallet
- 1899
- 1900
- 1901
- 1902
- 1903
- 1904
- 1905
- 1906
- 1907
- 1908
- 1909
- 1910
- 1911
- 1912
- 1913
- 1914
- 1915
- 1916
- 1917
- 1918
- 1919
- 1920
- 1921
- 1922
- 1923
- 1924
- 1925
- 1926
- 1927
- 1928
- 1929
- 1930
- 1931
- 1932
- 1933
- 1934
- 1935
- 1936
- 1937
- 1938
- 1939
- 1940
- 1941
- 1942
- 1943
- 1944
- 1945
- 1946
- 1947
- 1948
- 1949
- 1950
- 1951
- 1952
- 1953
- 1954
- 1955
- 1956
- 1957
- 1958
- 1959
- 1960
- 1961
- 1962
- 1963
- 1964
- 1965
- 1966
- 1967
- 1968
- 1969
- 1970
- 1971
- 1972
- 1973
- 1974
- 1975
- 1976
- 1977
- 1978
- 1979
- 1980
- 1981
- 1982
- 1983
- 1984
- 1985
- 1986
- 1987
- 1988
- 1989
- 1990
- 1991
- 1992
- 1993
- 1994
- 1995
- 1996
- 1997
- 1998
- 1999
- 2000
- Komplett liste
- 2000-tallet
- 1900-tallet
- 1800-tallet
- 1700-tallet
- 1600-tallet
- 1500-tallet
- 1400-tallet
- 1300-tallet
- 1200-tallet
- 1100-tallet
- 1000-tallet
- 900-tallet
- 800-tallet
- 700-tallet
Autoritetsdata