Phil Hill
Phil Hill | |||
---|---|---|---|
Født | 20. apr. 1927[1][2][3] Miami | ||
Død | 28. aug. 2008[1][2][3][4] (81 år) Salinas | ||
Beskjeftigelse | Formel 1-fører, racerbilfører | ||
Utdannet ved | University of Southern California USC Marshall School of Business | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Woodlawn Memorial Cemetery | ||
Utmerkelser | Motorsports Hall of Fame of America | ||
Formel 1-karriere | |||
Sesonger | 1958–1964, 1966 | ||
Konstruktører | Maserati, Ferrari, Cooper, Porsche, Automobili Turismo e Sport, Lotus, Eagle | ||
Verdensmester | 1 (1961) | ||
Løp | 51 (48 starter) | ||
Seiere | 3 | ||
Pallplasseringer | 16 | ||
Pole positions | 6 | ||
Raskeste runder | 6 | ||
Poeng | 94 (98)[5] | ||
Debut | Frankrikes Grand Prix 1958 | ||
Første seier | Italias Grand Prix 1960 | ||
Siste seier | Italias Grand Prix 1961 | ||
Siste løp | Italias Grand Prix 1966 | ||
Plassering 1966 | – | ||
Phil Hill på Commons |
Philip Toll Hill, Jr. (født 20. april 1927, død 28. august 2008) var en amerikansk racerfører. Han vant Formel 1-verdensmesterskapet for førere i 1961. Han vant også 24-timersløpet på Le Mans i 1958, 1961 og 1962.
Karriere
Hill ble født i Miami, Florida, men vokste opp i Santa Monica, California, hvor han bodde til sin død. Han studerte ved University of Southern California fra 1945-47, men forlot studiene for å satse på racing. Til å begynne med arbeidet han som mekaniker på bilene til andre førere,[6] men Hill begynte snart å kjøre selv. I 1949 dro han til England som en trainee for Jaguar, og signerte for Scuderia Ferrari i 1956. Han debuterte i Frankrikes Grand Prix på Reims i 1958, hvor han kjørte en Maserati. Samme år ble Hill den første amerikansk-fødte vinneren av 24-timersløpet på Le Mans,[7] sammen med sin belgiske teamkamerat Olivier Gendebien, hvor Hill kjørte mesteparten av natta i et voldsomt regnvær. Hill og Gendebien vant senere det berømte utholdenhetsløpet igjen i 1961 og 1962.
Fra 1959 var Hill fulltids Formel 1-fører for Scuderia Ferrari, og oppnådde tre pallplasseringer og en fjerdeplass i førermesterskapet. I 1960 vant han Italias Grand Prix på Monza. Dette var første gang en amerikansk fører vant et Grand Prix-løp på nesten førti år, siden Jimmy Murphy vant Frankrikes Grand Prix i 1921. Dette var også siste gang en bil med frontmontert motor vant et Formel 1-løp. I 1961 vant Hill Belgias Grand Prix og med to løp igjen lå han på andreplass i verdensmesterskapet bak sin teamkamerat Wolfgang von Trips. Men i Italias Grand Prix omkom von Trips og femten tilskuere i en voldsom ulykke. Hill vant løpet og sikret seg mesterskapet, som den eneste amerikansk-fødte føreren noensinne (Mario Andretti, som ble mester i 1978 var amerikansk statsborger, men var ikke født i USA), men triumfen var bittersøt. Ferraris avgjørelse om å ikke dra til USA for sesongens siste runde gjorde også at Hill ikke fikk muligheten til å delta på hjemmebane i Watkins Glen som nykronet verdensmester. Da han kom tilbake til starten på Formel 1-sesongen 1962, som ble hans siste med Ferrari, uttalte Hill: «Jeg har ikke lenger så mye behov for å kjøre og å vinne. Jeg er ikke like sulten lenger. Jeg er ikke lenger villig til å risikere mitt eget liv».[8]
Etter at han forlot Ferrari på slutten av 1962 begynte han og teamkameraten Giancarlo Baghetti å kjøre for det nye teamet ATS, som ble etablert av tidligere Ferrari-ansatte som forlot selskapet etter interne stridigheter i 1961. I 1964 fortsatte Hill i Formel 1 for det engelske Cooper-teamet. Etter sesongen la han opp som formelbilfører, og begrenset seg til å kjøre sportsvognsracing for Ford og Chaparral Cars, før han la opp som racerfører helt og holdent i 1967.
Personlig liv
Etter at han la opp som fører startet Hill, sammen med sin forretningspartner Ken Vaughn, et firma for restaurering av veteranbiler kalt Hill & Vaughn. De vant flere priser for sitt arbeid og i 1984 solgte de selskapet til jordaneren Raja Gargour. Vaughn startet deretter opp et eget selskap mens Hill ble værende med Gargour i Hill & Vaughn til forretningen igjen ble solgt i 1995. Hill arbeidet også som TV-kommentator for ABCs Wide World of Sports, og var en hyppig bidragsyter til magasinet Road & Track.[9] I sine siste år viet Hill sin tid til sin veteranbilsamling og var i over 40 år dommer ved Pebble Beach Concours d'Elegance.[10]
Hill var gift med Alma og hadde tre barn: Derek, Vanessa og Jennifer.[11] Derek var også racerfører og kjørte i Formel 3000 fra 2001 til 2003.
I august 2008 ble Hill lagt inn på sykehus i Salinas i California, hvor han 28. august døde etter et kort sykeleie som følge av komplikasjoner av Parkinsons sykdom.[12]
Resultater
Fullstendige Formel 1-resultater
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde)
År | Team | Chassis | Motor | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | Plass | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1958 | Jo Bonnier Racing Team | Maserati 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | ARG | MON | NED | 500 | BEL | FRA 7 | GBR | 10. | 9 | ||||
Scuderia Ferrari | Ferrari Dino 156 | Ferrari D156 1,5 V6 | GER 9 | |||||||||||||
Ferrari 246 | Ferrari 143 2,4 V6 | POR DNA | ITA 3 | MOR 3 | ||||||||||||
1959 | Scuderia Ferrari | Ferrari 246 | Ferrari 155 2,4V6 | MON 4 | 500 | NED 6 | FRA 2 | GBR | GER 3 | POR Ret | ITA 2 | USA Ret | 4. | 20 | ||
1960 | Scuderia Ferrari | Ferrari 246 | Ferrari 155 2,4V6 | ARG 8 | MON 3 | 500 | NED Ret | BEL 4 | FRA 12 | GBR 7 | POR Ret | ITA 1 | 5. | 16 | ||
Yeoman Credit Racing Team | Cooper T51 | Climax FPF 2,5 L4 | USA 6 | |||||||||||||
1961 | Scuderia Ferrari | Ferrari 156 | Ferrari 178 1,5 V6 | MON 3 | NED 2 | BEL 1 | FRA 9 | GBR 2 | GER 3 | ITA 1 | USA DNA | 1. | 34 (38) | |||
1962 | Scuderia Ferrari | Ferrari 156 | Ferrari 178 1,5 V6 | NED 3 | MON 2 | BEL 3 | FRA DNA | GBR Ret | GER Ret | ITA 11 | 6. | 14 | ||||
Porsche System Engineering | Porsche 804 | Porsche 753 1,5 F8 | USA DNS | RSA | ||||||||||||
1963 | Automobili Turismo e Sport | ATS ATS 100 | ATS 100 1,5 V8 | MON | BEL Ret | NED Ret | ITA 11 | USA Ret | MEX Ret | RSA | NC | 0 | ||||
Ecurie Filipinetti | Lotus 24 | BRM P56 1,5 V8 | FRA NC | GBR | GER | |||||||||||
1964 | Cooper Car Company | Cooper T73 | Climax FWMV 1,5 V8 | MON 9 | NED 8 | BEL Ret | FRA 7 | GBR 6 | GER Ret | USA Ret | MEX 9 | 19. | 1 | |||
Cooper T66 | Climax FWMV 1,5 V8 | AUT Ret | ITA | |||||||||||||
1966 | Anglo American Racers | Eagle T1G | Climax FPF 2,8 L4 | MON | BEL | FRA | GBR | NED | GER | ITA DNQ | USA | MEX | NC | 0 |
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Phil_Hill[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 29397427, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.autoweek.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fram til 1990 ble ikke alle poengene en fører fikk regnet med i verdensmesterskapet (se Liste over poengsystemer i Formel 1 for mer informasjon). Tall uten parentes er mesterskapspoeng, mens tall i parentes er total antall poeng i løp.
- ^ Jim Peltz (29. august 2008). «Phil Hill dies at 81; only American-born driver to win Formula One title». latimes.com. Los Angeles Times. Besøkt 27. september 2012.
- ^ Bruce Weber (28. august 2008). «Phil Hill, a Racing Legend at Odds With the Sport at Times, Is Dead at 81». The New York Times. Besøkt 27. september 2012.
- ^ Robert Daley (1963). The Cruel Sport.
- ^ Felix Muelas, Mattijs Diepraam (september 2000). «America's first World Drivers Champion». forix.com. Autosport. Besøkt 28. september 2012.
- ^ Sam Posey: «A Man Like No Other», Road & Track, september 2011, side 92
- ^ «American racing legend Phil Hill has died». autosport.com. Haymarket Publications. 28. august 2008. Besøkt 28. september 2012.
- ^ «Phil Hill, 81; first U.S.-born driver to win Formula One title». Los Angeles Times. 28. august 2008. Besøkt 28. september 2012.
Litteratur
- Daley, Robert. The Cruel Sport. Prentice-Hall, Inc., 1963.
Eksterne lenker
- (en) Phil Hill – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Phil Hill på Internet Movie Database
- (de) Phil Hill – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Phil Hill – racing-reference.info
- (en) Phil Hill – Driver Database
- (en) Phil Hill – Motorsport Stats
- (en) Phil Hill – eWRC-results.com
- (en) Offisielt nettsted for Phil Hill
- (en) Phil Hill-profil på Formula1.com
- v
- d
- r
- 1950 G. Farina
- 1951 J.M. Fangio
- 1952 A. Ascari
- 1953 A. Ascari
- 1954 J.M. Fangio
- 1955 J.M. Fangio
- 1956 J.M. Fangio
- 1957 J.M. Fangio
- 1958 M. Hawthorn
- 1959 J. Brabham
- 1960 J. Brabham
- 1961 P. Hill
- 1962 G. Hill
- 1963 J. Clark
- 1964 J. Surtees
- 1965 J. Clark
- 1966 J. Brabham
- 1967 D. Hulme
- 1968 G. Hill
- 1969 J. Stewart
- 1970 J. Rindt
- 1971 J. Stewart
- 1972 E. Fittipaldi
- 1973 J. Stewart
- 1974 E. Fittipaldi
- 1975 N. Lauda
- 1976 J. Hunt
- 1977 N. Lauda
- 1978 M. Andretti
- 1979 J. Scheckter
- 1980 A. Jones
- 1981 N. Piquet
- 1982 K. Rosberg
- 1983 N. Piquet
- 1984 N. Lauda
- 1985 A. Prost
- 1986 A. Prost
- 1987 N. Piquet
- 1988 A. Senna
- 1989 A. Prost
- 1990 A. Senna
- 1991 A. Senna
- 1992 N. Mansell
- 1993 A. Prost
- 1994 M. Schumacher
- 1995 M. Schumacher
- 1996 D. Hill
- 1997 J. Villeneuve
- 1998 M. Häkkinen
- 1999 M. Häkkinen
- 2000 M. Schumacher
- 2001 M. Schumacher
- 2002 M. Schumacher
- 2003 M. Schumacher
- 2004 M. Schumacher
- 2005 F. Alonso
- 2006 F. Alonso
- 2007 K. Räikkönen
- 2008 L. Hamilton
- 2009 J. Button
- 2010 S. Vettel
- 2011 S. Vettel
- 2012 S. Vettel
- 2013 S. Vettel
- 2014 L. Hamilton
- 2015 L. Hamilton
- 2016 N. Rosberg
- 2017 L. Hamilton
- 2018 L. Hamilton
- 2019 L. Hamilton
- 2020 L. Hamilton
- 2021 M. Verstappen
- 2022 M. Verstappen
- 2023 M. Verstappen
Portal: Formel 1