Gerhard Meldahl
Gerhard Meldahl | |||
---|---|---|---|
Født | 5. okt. 1815[1] Rollag kommune | ||
Død | 25. des. 1877[1] (62 år) | ||
Beskjeftigelse | Dommer, politiker, jurist | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Æresdoktor ved Uppsala universitet (1877)[2] | ||
Gerhard Meldahl på Commons |
Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl (født 5. oktober 1815 i Rollag i Numedal, død 25. desember 1877) var en norsk jurist og politiker. Han var Norges justisminister 1861–1863, 1864–1866, 1867–1869, 1870–1871 og 1872–1874, derimellom medlem av statsrådavdelingen i Stockholm 1863–1864, 1866–1867, 1869–1870 og 1871–1872. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1854–1858 og Trondhjems ordfører 1859.
Justisministeren hadde ord for å være en fremragende jurist og dyktig skribent, men han snakket ikke godt for seg. Det var en elskverdig og fredsommelig mann, i personlige forhold vâr og ømskinnet. Hans to vintre på stortinget i 50-årene hadde ikke gitt ham smak for politikk. Den minste avbrytelse i administrasjonenes rolige gang berørte ham pinlig (...) «Han har gjort seg til Stangs Skriverkarl i alt muligt,» sa Ludvig Daae.
Meldahl var byfogd, stiftsoverrettsjustitiarius i Trondhjem 1857–1859 og høyesterettsjustitiarius 1874–1877.
Oppvekst
Foreldrene var Herman Colbjørnsen Meldahl (1777-1831) og Nicoline Cathrine f. Feldtman (1783-1839). Faren var res. kapellan i Rollag fra 1812 til 1819 og sokneprest i Hjartdal fra 1819 til 1828, men endte sine embetsplikter i Land. Gerhard hadde også en bror, som het Magnus.
Karriere
Han ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1877.[4]
Referanser
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 590[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.uu.se, besøkt 28. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Seip, Jens Arup: Et regime foran undergangen. Oslo: Pax, 1990.
- ^ «Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 1877» (svensk). Uppsala universitet. Besøkt 28. august 2017.
Eksterne lenker
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
Forgjenger | Høyesterettsjustitiarius 1874–1877 | Etterfølger |
- v
- d
- r
- Jacob Roll (1837–38)
- Balthazar Schnitler (1838)
- Jacob Roll (1839)
- Balthazar Schnitler (1840–41)
- Nicolai Jenssen (1842)
- Samuel Bætzmann (1843–44)
- Frederik Moltke Bugge (1845)
- Hans Peter Jenssen (1846)
- Nicolai Jenssen (1847–48)
- Frederik Moltke Bugge (1849–50)
- Samuel Bætzmann (1851–53)
- Fredrik Georg Lerche (1854)
- Samuel Bætzmann (1855–56)
- Johan Christian Grabow (1857)
- Fredrik Georg Lerche (1858)
- Gerhard Meldahl (1859)
- Christian Petersen (1860)
- Einar Gram (1861)
- Ove Høegh (1862)
- Fritz Lorck (1863–64)
- Aage Schavland (1865)
- Ove Christian Roll (1866)
- Fritz Lorck (1867–68)
- Michael Getz (1869)
- Fritz Lorck (1870)
- Carl Arnoldus Müller (1871)
- C.W.S. Hirsch (1872–73)
- Johannes Musæus Nissen (1874–76)
- Johan Bergh (1877)
- Christian Hulbert Hielm (1878)
- C.W.S. Hirsch (1879–82)
- Jens Ludvig Paul Flor (1883–84)
- Karl Ludvig Bugge (1885)
- Christian Hulbert Hielm (1886)
- Johan Bergh (1887)
- Marius Bøckman (1888)
- Bernhard Konrad Bergersen (1889–90)
- Ingebrigt Buaas (1891–92)
- Sverre Olafssøn Klingenberg (1893–94)
- Carl Nielsen (1895)
- Christian Knudtzon Schaanning (1896)
- Bernhard Konrad Bergersen (1897–98)
- Andreas Berg (1899–1901)
- Hans Bauck (1902–04)
- Christian Thaulow (1905–07)
- Andreas Berg (1908–10)
- Odd Klingenberg (1911–16)
- Ole Konrad Ribsskog (1917–19)
- Einar Dahl (1920–21)
- Francis Kjeldsberg (1922)
- Kristian Bryn (1923–25)
- Andreas Moe (1926–30)
- Johan Cappelen (1931–34)
- Harald Pedersen (1935)
- Ivar Skjånes (1935–40)
- Olav Bergan (1940–43)
- Sverre Colbjørnsen Stokstad (1943–45)
- Ivar Skjånes (1945–47)
- John Aae (1948–57)
- Olav Gjærevoll (1958–63)
- Odd Sagør (1963–70)
- Kaare Tønne (1970–75)
- Axel Buch (1976–79)
- Olav Gjærevoll (1980–81)
- Anne-Kathrine Parow (1982–84)
- Per Berge (1985–89)
- Marvin Wiseth (1990–98)
- Anne Kathrine Slungård (1998–2003)
- Liv Sandven (2001–02)
- Rita Ottervik (2003–23)
- Kent Ranum (2023–)
- Ordførere i tidligere landkommuner: Byneset (1837–1963)
- Leinstrand (1837–1963)
- Strinda (1837–1963)
- Tiller (1898–1963)