Marius Bøckman
Marius Bøckman | |||
---|---|---|---|
Marius Bøckmann i 1921. Foto: Peder O. Aune/NTNU Universitetsbiblioteket | |||
Født | 23. aug. 1846[1][2] Madla[1] | ||
Død | 1. des. 1928[3][4] (82 år) Trondhjem | ||
Beskjeftigelse | Politiker, lege | ||
Søsken | Wilhelm Bøckman | ||
Barn | Nils Christoffer Bøckman | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden (1912) Kroningsmedaljen 1906 (1906) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1895) | ||
Stortingsrepresentant | |||
1. januar 1892–31. desember 1894 | |||
Valgkrets | Trondhjem og Levanger | ||
Trondhjems ordfører | |||
1. januar 1888–31. desember 1888 | |||
Forgjenger | Johan Bergh | ||
Etterfølger | Bernhard Konrad Bergersen | ||
Marius Bøckman på Commons |
Marius Frimann Dahl Bøckman (1846–1928) var en norsk lege og politiker (H). Han var stadsfysikus og ordfører i Trondhjem og stortingsmann for Trondhjem og Levanger i perioden 1892–1894.
Liv og virke
Bakgrunn
Han var sønn av Nils Christoffer Bøckman, sogneprest i Håland prestegjeld, og Wenche Elisabeth, født Dietrichson. Blant søsknene hans var prost Søren Gottfried Bøckman, sorenskriver Erasmus Bøckman og biskop Wilhelm Bøckman.
Medisiner
Han hadde studentereksamen fra Molde fra 1864 samt medisinsk embedseksamen med utmerkelse fra 1871, og var kandidat ved Rikshospitalet 1871–1872, underlege ved Nordre Trondhjems amts sykehus 1872–1874, privatpraktiserende lege i Trondhjem 1875–1890 og stadsfysikus (kommuneoverlege) 1890–1919.[5][6]
Bøckman var president i Den norske lægeforening 1892–1893.
Politisk arbeid
Bøckman var medlem av Trondhjem bystyre i mange år, herav varaordfører i 1887 og ordfører i 1888, og innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1892–1894.[5] Han var blant innbyderne til stiftelsesmøtet i Grundlovsforeningen i Trondhjem (senere Trondheim Høyre) i 1883, og var styremedlem i foreningen fra oppstarten.[7] Han var ellers formann i kontrollkomiteene for Rotvold asyl 1882–1905, Trondhjem Hospitals Sindsygeasyl i 1883 og Kriminalasylet i 1895, foruten ordfører i Trondhjems Sparebanks forstanderskap i 1904 og en rekke andre offentlige verv.[5]
Familie
Marius Bøckman giftet seg i 1877 med sin kusine Wenche Elisabeth Dietrichson, som han fikk åtte barn med, blant dem Nils Christoffer Bøckman, som ble direktør ved Gråkallbanen.[8][9]
Æresbevisninger
Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1895, og forfremmet til kommandør av 2. klasse i 1912, «for fortjenstfull embedsvirksomhet».[10] Han ble også tildelt Kroningsmedaljen 1906 av 1. klasse.[5]
Referanser
- ^ a b Digitalarkivet, «Ministerialbok for Håland prestegjeld, Sola, Madla sokn 1842–1853 (1124P)», oppført som Marius Frimann Dahl, besøkt 20. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 154[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digitalarkivet, «Dødsfall i Trondheim 1908–1930», oppført som Marius Frimann Dahl Bøckman, besøkt 20. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 13[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919. Trondhjem. s. 66–67.
- ^ «25 aar stadsfysikus». Trondhjems Adresseavis: 3. 13. juni 1915.
- ^ Øksendal, Lars; Jenssen, Frank; Skjøtskift, Ingrid; Fjellbu, Arne, red. (1993). Trondheim Høyre 110 år : 1883–1993. Trondheim Høyre. s. 13–14. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
- ^ Krohn-Holm, Jan W. (red.) (1974). Slekten Dietrichson 1724–1974. Oslo. s. 35–36 og 55. ISBN 82-990330-0-4.
- ^ Marstein, Oddlaug (1999). Legeliv i Trondheim : Trondheim stadsfysikats første 238 år, 1661-1899. Molde: Forlaget Helped. s. 207. ISBN 82-992815-2-0.
- ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947. Utgitt av ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søns forlag. s. 125.
Litteratur
- Carstens, Svein (2003). «Marius Bøckman: Ultrakonservativ sosialmedisinsk pionér». Trondhjemske samlinger. Trondhjems historiske forening: 61–76. ISSN 0800-4722.
Eksterne lenker
- (en) Marius Bøckman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- v
- d
- r
- Jacob Roll (1837–38)
- Balthazar Schnitler (1838)
- Jacob Roll (1839)
- Balthazar Schnitler (1840–41)
- Nicolai Jenssen (1842)
- Samuel Bætzmann (1843–44)
- Frederik Moltke Bugge (1845)
- Hans Peter Jenssen (1846)
- Nicolai Jenssen (1847–48)
- Frederik Moltke Bugge (1849–50)
- Samuel Bætzmann (1851–53)
- Fredrik Georg Lerche (1854)
- Samuel Bætzmann (1855–56)
- Johan Christian Grabow (1857)
- Fredrik Georg Lerche (1858)
- Gerhard Meldahl (1859)
- Christian Petersen (1860)
- Einar Gram (1861)
- Ove Høegh (1862)
- Fritz Lorck (1863–64)
- Aage Schavland (1865)
- Ove Christian Roll (1866)
- Fritz Lorck (1867–68)
- Michael Getz (1869)
- Fritz Lorck (1870)
- Carl Arnoldus Müller (1871)
- C.W.S. Hirsch (1872–73)
- Johannes Musæus Nissen (1874–76)
- Johan Bergh (1877)
- Christian Hulbert Hielm (1878)
- C.W.S. Hirsch (1879–82)
- Jens Ludvig Paul Flor (1883–84)
- Karl Ludvig Bugge (1885)
- Christian Hulbert Hielm (1886)
- Johan Bergh (1887)
- Marius Bøckman (1888)
- Bernhard Konrad Bergersen (1889–90)
- Ingebrigt Buaas (1891–92)
- Sverre Olafssøn Klingenberg (1893–94)
- Carl Nielsen (1895)
- Christian Knudtzon Schaanning (1896)
- Bernhard Konrad Bergersen (1897–98)
- Andreas Berg (1899–1901)
- Hans Bauck (1902–04)
- Christian Thaulow (1905–07)
- Andreas Berg (1908–10)
- Odd Klingenberg (1911–16)
- Ole Konrad Ribsskog (1917–19)
- Einar Dahl (1920–21)
- Francis Kjeldsberg (1922)
- Kristian Bryn (1923–25)
- Andreas Moe (1926–30)
- Johan Cappelen (1931–34)
- Harald Pedersen (1935)
- Ivar Skjånes (1935–40)
- Olav Bergan (1940–43)
- Sverre Colbjørnsen Stokstad (1943–45)
- Ivar Skjånes (1945–47)
- John Aae (1948–57)
- Olav Gjærevoll (1958–63)
- Odd Sagør (1963–70)
- Kaare Tønne (1970–75)
- Axel Buch (1976–79)
- Olav Gjærevoll (1980–81)
- Anne-Kathrine Parow (1982–84)
- Per Berge (1985–89)
- Marvin Wiseth (1990–98)
- Anne Kathrine Slungård (1998–2003)
- Liv Sandven (2001–02)
- Rita Ottervik (2003–23)
- Kent Ranum (2023–)
- Ordførere i tidligere landkommuner: Byneset (1837–1963)
- Leinstrand (1837–1963)
- Strinda (1837–1963)
- Tiller (1898–1963)
Portaler: Konservatisme | Trondheim