Ove Høegh
Ove Høegh | |||
---|---|---|---|
Født | 23. apr. 1814[1] Grue | ||
Død | 7. feb. 1863[1] (48 år) Kristiania | ||
Beskjeftigelse | Lege, politiker | ||
Embete |
| ||
Søsken | Ole Peter Riis Høegh | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Ove Høegh på Commons |
Ove Guldberg Høegh (født 23. april 1814 i Grue, død 7. februar 1863 i Kristiania) var en norsk lege og politiker. Som medisiner var han spesialist på spedalskhet.
Familie
Han var sønn av fogd i Solør og Odalen Dines Guldberg Høegh, som omkom i brannen i Grue kirke i 1822, og hustru Pauline Lovise Juell. Hans bror Ole Peter Riis Høegh var en av Norges første sivilt utdannede arkitekter, og hans søster Hervora Høegh fikk en etterslekt som har gjort seg gjeldende innen rederinæringen, som farmor til Leif Høegh og Carl Høegh.[2]
Mens han arbeidet som lege i Lødingen, giftet Ove Høegh seg med sogneprestens datter, Anne Sofie Schjelderup. Hun døde i 1848. Det året giftet Høegh seg på nytt med Ingeborg Anna Dons, datter av handelsmann og stortingsmann Nicolai Normann Dons i Hamnvik. I perioden 1854–1856 satt både han og svigerfaren på Stortinget. Han hadde barn fra begge ekteskap. Ove og Ingeborg Annas datter Nanna ble gift med godseier Albert Collett til Buskerud.
Medisiner
Høegh tok artium i 1833 og medisinsk embedseksamen i 1840. Han var fiskerilege i Lofoten og Vesterålen vintrene 1836 og 1837, og ble konstituert som distriktslege i Salten en tid i 1838. Høegh var privatlege i Lødingen 1841–1843, lege ved kobberverket i Alta 1843–1845 og distriktslege på Senja 1845–1854. Ved siden av legegjerningen var han ordfører i Trondenes formannskapsdistrikt 1848–1853 og stortingsmann for Finmarkens amt 1851–1856.[3]
I sitt arbeid i Nord-Norge fattet han tidlig interesse for spedalskhet (lepra). I 1854 ble han landets første overlege for spedalske, og hadde sitt virke ved Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske i Trondhjem. Høegh var den første i landet som kunne påvise gjennom epidemiologiske observasjoner at spedalskhet var smittsomt. I 1856 ble det første pasientregisteret for spedalskhet opprettet, etter initiativ fra Høegh. Dette var det første nasjonale pasientregisteret i Norge.[4][5]
Politiker
Høegh var varaordfører i Trondhjem i 1860 og 1861, og ordfører i 1862.[6] Han var også stortingsmann for kjøpstedene Trondhjem og Levanger 1862–1864. Han satt i Stortingets budsjettkomité og Stortingets gasjekomité.
Død av tyfus
Høegh døde av tyfus på Rikshospitalet under oppholdet på Stortinget i februar 1863.[3]
Referanser
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 422[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thowsen, Atle (27. januar 2023). «Leif Høegh». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 9. mars 2024. «Høegh var nest yngst i en søskenflokk på fem. Han het opprinnelig Leif Petersen, men 1910 tok han og broren etternavnet Høegh etter farmorens slekt. Han vokste opp i et velsituert middelklassehjem på Frogner i Kristiania; faren var en betrodd medarbeider i trelastfirmaet Westye Egeberg & Co.»
- ^ a b Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 422.
- ^ Irgens, Lorentz M. (2002). «Oppdagelsen av leprabasillen». Tidsskrift for Den norske lægeforening (7): 708–709.
- ^ Friis, Jacob (2013). «Norsk lege løste gåten om spedalskhet». Alt om historie & vitenskap (3): 62–69.
- ^ Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere : 1837 til 1919. Trondhjem. s. 36–37.
Eksterne lenker
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- (no) Ove Høegh i Lokalhistoriewiki
- v
- d
- r
- Jacob Roll (1837–38)
- Balthazar Schnitler (1838)
- Jacob Roll (1839)
- Balthazar Schnitler (1840–41)
- Nicolai Jenssen (1842)
- Samuel Bætzmann (1843–44)
- Frederik Moltke Bugge (1845)
- Hans Peter Jenssen (1846)
- Nicolai Jenssen (1847–48)
- Frederik Moltke Bugge (1849–50)
- Samuel Bætzmann (1851–53)
- Fredrik Georg Lerche (1854)
- Samuel Bætzmann (1855–56)
- Johan Christian Grabow (1857)
- Fredrik Georg Lerche (1858)
- Gerhard Meldahl (1859)
- Christian Petersen (1860)
- Einar Gram (1861)
- Ove Høegh (1862)
- Fritz Lorck (1863–64)
- Aage Schavland (1865)
- Ove Christian Roll (1866)
- Fritz Lorck (1867–68)
- Michael Getz (1869)
- Fritz Lorck (1870)
- Carl Arnoldus Müller (1871)
- C.W.S. Hirsch (1872–73)
- Johannes Musæus Nissen (1874–76)
- Johan Bergh (1877)
- Christian Hulbert Hielm (1878)
- C.W.S. Hirsch (1879–82)
- Jens Ludvig Paul Flor (1883–84)
- Karl Ludvig Bugge (1885)
- Christian Hulbert Hielm (1886)
- Johan Bergh (1887)
- Marius Bøckman (1888)
- Bernhard Konrad Bergersen (1889–90)
- Ingebrigt Buaas (1891–92)
- Sverre Olafssøn Klingenberg (1893–94)
- Carl Nielsen (1895)
- Christian Knudtzon Schaanning (1896)
- Bernhard Konrad Bergersen (1897–98)
- Andreas Berg (1899–1901)
- Hans Bauck (1902–04)
- Christian Thaulow (1905–07)
- Andreas Berg (1908–10)
- Odd Klingenberg (1911–16)
- Ole Konrad Ribsskog (1917–19)
- Einar Dahl (1920–21)
- Francis Kjeldsberg (1922)
- Kristian Bryn (1923–25)
- Andreas Moe (1926–30)
- Johan Cappelen (1931–34)
- Harald Pedersen (1935)
- Ivar Skjånes (1935–40)
- Olav Bergan (1940–43)
- Sverre Colbjørnsen Stokstad (1943–45)
- Ivar Skjånes (1945–47)
- John Aae (1948–57)
- Olav Gjærevoll (1958–63)
- Odd Sagør (1963–70)
- Kaare Tønne (1970–75)
- Axel Buch (1976–79)
- Olav Gjærevoll (1980–81)
- Anne-Kathrine Parow (1982–84)
- Per Berge (1985–89)
- Marvin Wiseth (1990–98)
- Anne Kathrine Slungård (1998–2003)
- Liv Sandven (2001–02)
- Rita Ottervik (2003–23)
- Kent Ranum (2023–)
- Ordførere i tidligere landkommuner: Byneset (1837–1963)
- Leinstrand (1837–1963)
- Strinda (1837–1963)
- Tiller (1898–1963)